Våren 1983 fikk Sagene skole noen truende brev. En rasistisk gruppe truet med å bombe skolen dersom elever med mørk hud gikk i 17. mai-toget. Men elevene og lærerne på Sagene ville ikke la seg stoppe.
Hør den dramatiske historien om Bombetrusselen mot Sagene skole.

Hørespill laget av Utdanningsnytt i 2024 med intervjuer av lærere og elever som gikk i den flerkulturelle klassen på Sagene skole. Bombetrusselen mot Sagene skole

Hva er forhistorien?

17.mai 1983 var Sagene skole valgt til å gå som nummer 1 i 17.maitoget. Det skjer ikke ofte og er selvsagt en stor ære. Dette var det noen som ikke likte. De ville ikke ha «brune» i toget, og i hvert fall ikke i front!

Det er godt kjent at Norge trengte arbeidskraft på 70- og 80- tallet, og at vi da hentet folk fra Pakistan. Da deres barn skulle begynne på skolen, vardet mange skoler i Oslo som ikke var villige til å ta dem imot. Her var Sagene skole tydelig på å ønske velkommen og det ble opprette den første flerkulturelle klassen i Norge. Elever som snakket norsk, punjabi og urdu fikk gå i samme klasse! Mange rundt var skeptiske og trodde at de norske barna i denne klassen skulle få «dårligere» lærebetingelser. Det viste seg feil og klassen ble en stor suksess. I denne klassen gikk Joe Ekker som nå bor og jobber i Mumbai. Han vokste opp på Grünerløkka og gikk i samme klasse som Khalid Hussain, som skrev boka Pakkis.

Hva skjedde da skolen ble truet av nynazister?

Rektor på skolen ønsket å avlyse Sagene sin deltakelse, men Joron Pihl, lærernes tillitsvalgt, kjempet igjennom for at elever og lærere fra Sagene skole skulle følge planen. Khalid Hussain fikk gå forrest med fanen, og sammen med Sagene-elever gikk stortingspolitikere sammen med Gro Harlem Brundtland, med politibeskyttelse på begge sider og veteraner fra krigsseilerne. (NB. under 2.verdenskrig var 17.mai tog ulovlig i Norge) – Satte rasistene i skammekroken

Sagene skole har bidratt viktig til vårt Oslo sin historie med å blant annet være tydelige med inkludering og anti-rasisme.  Og i dag jobber vi hver på barne- og ungdomstrinnet med å videreføre prinsipper om å verdsette mangfold og skape en skolehverdag som motvirker forskjeller.

Sagene, 17. mai | Ingen grenser for hvem 17. mai «tilhører»

Da 17. mai for alle utvidet nasjonaldagen | Mari K. Linløkken  

I denne artikkel fra Utrop, dekkes mer av prosessen som utspilte seg før det ble bestemt at Sagenes barn kunne delta i toget. Underveis sa rektor ved skolen nei. Skolesjefen på den tiden, sa nei, og påla lærerne å ikke informere elever og foreldre om truslene. Lærerne nektet å lytte, de fremholdt lærerorganisasjonenes uavhengighet, mens skolesjefen truet med arbeidsgivers styringsrett. Lærerne ønsket ikke å «tie i hjel» nazisme og rasisme. Det ble opprettet et samarbeid med foreldrene og man valgte å opplyse om truslene.  Barna ble opplyst om innholdet, men de ble ikke vist de originale trusselbrevene, da man man ønsket å skjerme barna fra å måtte se på de konkrete rasistiske ytringene. Sammen med foreldrene krevde lærerne politibeskyttelse, men Oslopolitiet avslo. Med manglende støtte både av egne sjefer og av politiet, meldte lærerorganisasjonen at Sagene ikke kunne delta.  Dette førte til en antirasistisk mobilisering i landet, som igjen vekket en politisk vilje til å stille opp og sette riktig retning.

Året etter gikk Sagene-elevene i flaggborgen med slagordet «17. mai for alle». Kampen for alles rett til å gå i toget, uavhengig opprinnelse, utseende og etnisitet, ble en kamp som etter hvert har blitt mer og mer selvsagt i byen vår. Antirasistiske feiringer på nasjonaldagen har samlet mange rundt om i byen vår. Dette er en dag vi alle kan være glade og feire!

Bombetrusselen mot Sagene skole ble viktig for det antirasistiske arbeidet i Norge, sier Mari Linløkken, prosjektleder og en av stifterne av Antirasistisk senter. – Satte rasistene i skammekroken. Etter at kampen for å få gå i 17.mai toget var vunnet, vokste det et sterkt antirasistisk engasjement på Sagene skole blant elever og lærere. De opprettet en aksjonsgruppe med eget tidsskrift og radiostasjon. Aktivitetene ble samlet under ett tak våren 1984, og dette ble starten på Antirasistisk senter. Dette er altså en bit av Oslohistorie, som vi er stolte av i dag.

Hva betyr denne historien for våre elever og lærere i dag?

I 2024 inviterte vi Joe Ekker, en av elevene fra den flerspråklige klassen. Han fortalte historien slik det opplevdes for ham som barn og elev på Sagene. Joe bor i dag i Mumbai, og jobber som frilansjournalist med inkludering og mangfold som hovedfelt. Dette året fikk Joe gå forrest i 17.maitoget vårt, og holde fanen. Utdanningsnytt dekket denne fine hendelsen, og lagde en podkast om hendelsen i 1983. Hørespillet fra 2024 levendegjør historien med intervjuer av lærere og elever som gikk i den flerkulturelle klassen på Sagene skole. Bombetrusselen mot Sagene skole Elevene elsker å høre om denne delen av vår historie. Barn med andre etnisiteter og med foreldre som kommer fra andre land, har alle ulike historier med seg og mange kan kjenne en usikkerhet i spenningspunktet mellom ulike kulturer. Denne historien knytter oss sammen og bidrar til å skape tillit og retning og samhold.

Ungdom hører til på Sagene! Bevar ungdomsskolen! – underskrift.no